Gøya

Foto: Frank Johnsen

Foto: Frank Johnsen

Litt "nyheter" fra nabobygda Gøya sakset og gjenskrevet fra Nordlandsposten i 1961. Tekst og bilder i sin helhet av : Haakon H. Vatne

GODØY - en bygd ved Saltenfjorden med gammel busetning

 

Med minner om Raud den rame som her hadde sitt høvdingsete en gang i vikingetiden

Av Haakon A. Vatne/1961 Nordlandsposten

 

En stor flåte hadde samlet seg sør for Bodvia og stevnet nå leia nedover. Hit var de kommet,alle de gjeveste høvdingene rundt om i landsdelen - de fra Trondenes og Vågan i nord - og videre fra alle de største stedene langs leia sørover.

Fremst seilte Raud selv med det store drageskipet sitt, og hadde alle de beste krigerne med, de som så trofast hadde fulgt ham på alle de farlige toktene langt der sør i landene.

Fremme hadde det et dragehode og bak en krok som var formet som en hale.Begge nakkene og hele stavnen var belagt med gull - og når seilene var heist,så de nermest ut som vingene på en gylden drage som gled avsted. Etter hvert som de stevnet sørover var det flere og flere skip som sluttet seg til,og alle var de fulle av kampglede og sang viser og kvad til gudenes pris - for nå gjalt det å få mest mest mulig hell og lykke i striden som snart ventet dem.

Vel en dagsreise sørover sørover møtte de flåten til den nye kongen, Olav Trygvasson,som kom seilende for god bør nordover leia.

Fremst var det store kongeskipet som ble kalt tranen,og her sto kongen selv freemme i stevnet og svingte med et langt spyd,mens han hisset sine menn opp med glødende tilrop og ildske bevegelser.

Det kom til en drabelig kamp og det ble stort sett mannefall på begge sider,men mest blant Raud sine folk. Det var som om folkene hans ikke fikk den rette svingpå spydene sine,og den kampgleden de før hadde vist i så stort et mon på sine tidligere tokter, ja den var det liksom ikke noe mer igjen av.

For det var noe rent nifst og uhyggelig over den store mannen som sto der fremme i kongeskipet å svinget med spydene - like godt med begge hender - og målene traff han som best det passet ham.

Og før de visste av det ble flere av skipene deres ryddet - og mange av dem ble grepet av skrekk og panikk og flyktet fra de små skipene sine og over i det store skipet hvor Raud var. Nei det var ikke tvil om det - den guden som fulgte denne nye krigerkongen i hans fremferd, det måtte nok være en mektig gud likevel. Og enkelte begynte alt å tvile på sine gamle guder,som ikke hadde ydet dem mere hjelp i denne kampen,enda de hadde båret frem sine beste ofre til dem.

 

Da Raud skjønte at striden var håpløs reddet han seg ut og lot sine menn ro skipet langt ut i havet,for vinden hadde løyet av - og det var lite bør å snakke om.

Men Raud som var kjent for å være særs trollkyndig og forsto seg på mangt og meget som det ikke var gitt hver mann å vite - hadde snart maket det til slik at det blåste en høvelig vin som hurtig og sikkert førte ham heim til Godøy igjen. Med Tore Hjort gikk det verre og det var bare så vidt han klarte seg inn til Bodvin med det store skipet sitt,før kongen var etter ham.Og det ble kappløp inn over myrene her,som det siden gikk frasagn om. Og Tore Hjort hadde sikkert klart seg hadde det ikke vært for hunden Vige,som kongen sendte etter ham - for denne heftet ham slik at det til slutt ble hans bane. Men inne i gudehuset sitt på Godøy hadde Raud rigget seg til og båret inn det ene store offeret etter det andre til gudene sine,for nå så det ut som det var blitt alvor i leken.Og snart ulte det rundt novene på det store gudehuset hvor Raud holdt til,av en kraftig austadvind som etterhvert tiltok i styrke og villskap - og sendte uvær av en annen verden utover fjorden. For inne i Godøy, dit skulle kongen ikke komme, hvor meget han så enn forsøkte seg, så sant det ennå var kraft i de gamle gudene som Raud nå så omhyggelig seilte for.

Vi sitter i stuen hos Gotfred Nilsen,som bor i en av de nederste gårdene her, omtrent der hvor den eldste bebyggelse en gang har vært. Vi får vite at han er sønn til Nils Nilsen,som kom fra Mortsund. Hans far igjen var Nils Eriksen som kom fra Lom i Gudbrandsdalen og skulle være smed av yrke. Faren hadde fembøring, men kjøpte siden seilskøyten "Karoline" Han kjøpte fisk i lofoten,som han dels saltet og dels hengte - for det meste i Mortsund. Godtfred var sammen med faren på disse turene og sennere var han sammen med broren Ingvald. Senere ble han veivokter her - Da broen ble åpnet over Godøystraumen i 1932, og var i det yrket sitt helt til krigen kom. Etter hva hans mor Ane Kristiansen, som var fra Kvalvåg, fortalte,så skulle den gamle bebyggelse på godøy ligge tett sør for husene her. Vi får vite at omkring 1870 bodde det følgende oppsittere her på Gødøy:

1. Carl Erik Andersen,som senere solgte til Salomon i Oddan og hos hvem hans far kjøpte eiendommen.

2. Erik Jørgensen, hvis far skulle være Jørgen Pedersen, som omkom på en tur fra Bodø, en gang på midten av 1800 tallet.

3. Peder Jakobsen, hvis sønn var Ole Pedersen og som igjen var far til Paul Olsen.

4. Hans Benoni Hansen, som solgte til Erik Pedersen.

5. Peder Jensen og Edvard Jensen. Edvard var far til Hermann Edvardsen.

I den tiden var det ingen bebyggelse ovenfor der hvor veien nå går. Det var det bare sævmyrer som var sumpet,og kreaturtråkket gikk etter midten av myra og opp til sommerfjøsene. Under pløying her har de funnet gamle redskaper av stein eller bein, blant annet et dolkeskaft. Likeså har de funnet tykke lag av mødding og aske - et lag som var over en meter tykt - tett sør for husene her.

 

Det er nå sønnen Arthur som har overtatt gårdsbruket og det er en bra jord, han har 6 kyr,hest og to okser - så de får da gårdsbruket til å lønne seg.

I gården ved siden av treffer vi den 76 år gamle Ingvald Nilsen, som bor her sammen med sønnen Ivar, som nå har tatt over gården og har bygd seg ny og prektig fjøsbygning. Vi får vite at han var sammen med faren på Lofoten før han var konfirmert - siden drev han fiskeforretning noen år sammen med broren Gotfred. I 1918 overtok han og broren Godtfred hver sin halvdel av eiendommen etter faren,og eiendommen er på omkring 70 mål dyrket innmark og de har 7 kyr og hest,så de får det da også til å leve av gårdsbruket.

 

Ingvald forteller at i et glatt berg innenfor Lastervik,et stykke øst for Ripnes,er det furer i berget som danner en stor O og en stor L Hans far har hørt at det skulle være her olav Trygvasson i sin tid var gått i land med sine folk - og derfra anngrep Raud,som nok ikke hadde ventet seg noe innfall fra denne siden

 

Erling Nergård, som er sønn til Ingvald nilsen,kan fortelle at gården her i krigsårene 1807-1812,ble kjøpt av den kjente handelsmann Erik Blix på Kapstø. Det var en Peder Jokumsen, som da var eier. Eriks sønn, Erik Schytte Blix bodde så siden her omkring 1830. Han omkom på en Bergenstur i 1834. Enken Karen Bakken giftet seg igjen med jens Hasselberg,som kom hit fra Sverige - og han drev gården i noen år.

 

Karl Erik Andersen kjøpte gården i 1854, og han som best var kjent under navnet Karl Erik,drev ganske stort hær med fartøyer og sild og fiskeforretning. Han hadde først en Jekt,men da denne forliste, kjøpte han en gammel skonnert "Brødrene" som han kalte "Anne Margrethe" og var kalt opp etter hans kone. Men han skulle ikke få glede av detter fartøet så lenge,for under en kraftig sydøststorm slet fartøyet seg ut av fortøningen og drev mot bøene ved Hunstadlandet hvor den ble knust og sank. Karl Erik reiste så avsted og kjøpte seg en ny skonnert som da nettop var bygget i 1873. Denne fikk navnet "Kong Raud" etter den sagnomsuste høvding som bodde her en gang i vikingetiden. Dette fartøyet tok han med seg da han solgte gården og reiste til Saltdal. I gården nedenfor treffer vi den 69 år gamle Paul Olsen,som har en ganske bra gårdsbruk her på 70 mål dyrket innmark,og har 4 kyr, 3 ungdyr og hest. Han er sønn til Ole A.Pedersen,som igjen er sønn til Peder Jakobsen

Av gamle dokumenter finner vi at det på Godøy bodde to naboer i 1548 til 1567, nemlig en med navn Morten Modt? og en som bare het Morten.

I folketellingen for 1665 finner vi nevnt:

 

 

Noen avisutklipp

 

 

Klikk på notisen for å lese hele

Under redigering:

Skålbonesbrygga med Godøy i bakgrunnen. Foto: Håkon Hansen Vatne 1961

Gamle Bodø Epost: post@gamlebodo.com arne engmo