Spøkelsehistorie

Fra: Faktaboka om spøkelser

skrevet av Velle Espeland og Mikael Holmberg.

SPØKELSESHISTORIE

I de gamle spøkelseshistoriene er dauingene ofte farlige, men det går an å vinne over dem dersom en er sterk og bestemt. Historia om presten som tok likklærne til dauingen, er også en slik historie som har vært fortalt i mange land.

 

En gang for lenge siden levde det en prest i Bodin som hette Erik Schytte. En kveld satt han å skrev på preika, og det ble sent før han var ferdig. Av og til så han ut gjennom vinduet. Det var måneskinn og det glitret og skinte så vakkert i snøkrystallene.

Han så også over på kirkegården som lå der så fredfull med mange små kors. Brått fikk han se at en av gravene åpnet seg, og en dauing kom opp. Han hadde hvit likskjorte på seg, men da han kom til ei veigrøft krøp han nedi og skiftet klær, så han var helt mørk. Han gikk fort og snart så ikke presten mer til ham.

Presten spekulerte på hva dette kunne være. Han var en uredd kar og nå gikk han ut å begynte å lete borte i veigrøfta. Jo, der fant han en bylt som var likklærne til dauingen. Han tok med seg bylten og satte seg på prestekontoret for å vente på at dauingen skulle komme tilbake.

Det gikk ikke lang tid før han kom tilbake å begynte å lete etter likklærne sine. Da han ikke fant dem ble han helt ute av seg, hoppet hit og dit og grov å letet. Så kom han springende bort til prestekontoret.

Har du tatt klærne mine? spurte han.

Ja, sa presten, det har jeg gjort.

E må få dem igjen nå!

Hvorfor det? Haster det?

Ja, du må være snill og gi me dem med en gang, for e må være inne til klokka tolv.

Først skal du fortelle meg hvor du har vært!

E har bærre vært nede på Godøynes en snartur.

Hva har du gjort der?

Det tørr e ikkje å sei.

Jo, det skal du si, eller får du ikke igjen klærne dine.

E har vært å gjort et barn sjukt.

Nå skal du dra å gjøre barnet friskt igjen!

Det har e ikkje tid til, klokka e snart tolv.

Jo, du har tid og du har bare å komme deg i vei.

Ja da var det ikke annet å gjøre. Dauingen sprang over stokk og stein og snart var han tilbake å ba om klærne på nytt.

Har du gjort barnet friskt nå, spurte presten?

Ja, det har e. Vær sæ snill å gje me klean mine. Han ba som om han var i den største nød, for klokka var bare noen minutter før tolv.

Her har du klærne dine, å husk at du ikke har lov å gjøre slikt mer, sa presten

Dauingen fikk bylten og for bort i grøfta og bytta. Og så forsvant han i graven sin. Siden snakket presten med folk fra Godøynes. De fortalte at den natta hadde et barn blitt dødssykt i bygda. Men noen minutter før klokka tolv hadde barnet kviknet til igjen og nå var det helt friskt.

Erik Schytte

STORE NORSKE LEKSIKON

 

Erik Schytte, født i Vega, norsk lege, prest og naturforsker. Utdannet som lege ved universitetet i København 1744; cand.theol. etter selvstudium 1754. Samemisjonær i Lyngen 1755–61, sogneprest i Buksnes i Lofoten 1761–76, i Bodø fra 1776 til sin død. Schytte hadde allsidige vitenskapelige interesser, var et av de første medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim og publiserte resultatene av sine naturvitenskapelige undersøkelser i selskapets skrifter. Han samlet også inn et betydelig dialektmateriale fra Lofoten.

Mest kjent i samtiden ble Schytte likevel for sin legegjerning, som han drev ved siden av prestestillingen. I Lofoten gjennomførte han som en av de første i Norge inokulering av hele lokalbefolkningen under en koppeepidemi, og i Bodø fikk han etablert apotek og sykehus (1794).

Gaunes.com post@gamlebodo.com arne eengmo