Wikipedia
Foto: Arvid Bakke 2004

 

Godøynes på Wikipedia

Foto: Arne Engmo 2003

Godøynes er et bosted (lokalsamfunn) ved Saltenfjorden (på kart ofte kalt Saltfjorden) og ligger 25 km fra Bodø by og 8 km fra Saltstraumen. Tradisjonell lokal uttale er Gaunes. Skrivemåten har variert noe opp gjennom tidene. Nede ved havet er det hogget inn i berget «GODØNÆS 1876». Folketellingen 1910 brukte skrivemåten Godøynæs. Ettersom Gaunes avgjort ikke er et nes, men ei stor slette, kan navnet opprinnelig ha omfattet hele området sørover til Godøystraumen (lokal uttale: Gøystraumen); altså Øyjorda, Skålbones (Skålbunes), Tekkelvika, videre nordover langs Skjerstadfjorden til Gongstø, samt det mellomliggende skogsområdet. Mellom Godøystraumen og Saltstraumen ligger Knaplundsøya, med stedene Godøy (Gøya), Knaplund, Kapstø og Ripnes.

 

Nabosteder til Godøynes på Tverlandshalvøya mot nord og sør er Ilstad (lokal uttale: Ællsta) og Øyjorda. Det er en gammel gangvei gjennom skogen østover til Naurstad og Holand. Gangvei gjennom skogen fra Godøynes til Ilstad har vært kalt gammelveien. Mange skibakker for barn i Nordlia, Sørlia og andre steder. Viktigste hoppbakke har vært den i Nordlia, med hopplengde inntil ca. 30 meter.

Det er mange gode fiskeplasser (meder) utenfor Storsandvika, Skutvika, Gaunesvika og Brømholman. Navn på meder som det er temmelig langt å ro til: Komran Sør (Sørbakken, Fremmerkomran), Komran Nord (Nordbakken), Ytterkomran, Tverregga, Djuphammaren, Fremmerklaken, Gauneshola, Fjordodden, Steinarrosta, Sørfjorden, Arhaugbakken, Nordfjorden, Lisjgrunnen, Ersvikegga. Det var i sin tid atskillig med røye i Oselva og sideelvene, men dette kom bort som følge av forurensning av elvene.

 

Gaunesvika er ikke god havn for større båter når det er uvær. Hopen var i sin tid mye brukt som havn for fiskeskøyter, seiljakter og fraktskuter.

 

Siden 1970-årene har det vokst opp skog på sørsida av Sjyhågen og nedover mot Skutvika, og det har kommet elg i skogene omkring Godøynes.

 

Postadresse er Godøynes, 8050 Tverlandet. Tidligere postadresse var: 8053 Godnes og enda tidligere: Godøynes, Tverlandet, pr. Bodø.

 

Kystriksveien (riksvei 17) gikk langs vestsida av Tverlandshalvøya (og gjennom Godøynes 1 km) til 2009, da dette veistykket ble erstattet av ny riksvei 17 langs østsida av Tverlandshalvøya fra Godøystraumen (Skålbones) til Naurstadhøgda (Løding). Veien ble åpnet som bomvei 24. oktober 2009; bomstasjonen er plassert ved Godøystraumen. Veien har navnet fylkesvei 17 fra og med 1. januar 2010. Det er avkjørsel fra Gongstøkleiva vestover til Godøynes. Strekningen fra Skålbones til Gongstøkleiva har mer eller mindre god utsikt østøver mot Skjerstadfjorden. Før veibyggingen foretok Tromsø Museum arkeologiske utgravinger langs veitraseen fra Skålbones og et stykke nordover (i 2006 og 2007).

 

 

Historikk. Hendelser, trender, personer

 

Det er funnet mange gamle kulturminner på strekningen fra Ilstad til Skålbones; de eldste er datert til steinalderen. I Skutvika (Godøynes) er det blant annet et gravfelt fra jernalderen (ca. 500 f.Kr. – 1050 e.Kr.).

 

Ved folketellinga i 1801 var det 7 familier med tilsammen 47 personer på stedet. Det var utskiftninger i 1864 og 1876. Et skolehus ble bygget i 1898.

 

Saltstraumen kirke, innviet i 1886, ble flyttet og innviet på nytt i 1904. Et bedehus bygget på Godøynes i 1888 ble gitt til Frikirkemenigheten i 1891.

 

Diverse service-næringer ble etablert i Bodø by i siste halvparten av 1800-tallet, og det ble selvsagt mer av dette utover 1900-tallet. (De som drev eller bestyrte disse virksomhetene var hovedsakelig folk som kom "sørfra".)

 

Folketellinga 1910 – lagt ut på internettet i 2010 – lister 174 personer på Godøynæs. NB! Ikke komplett! Eksempel: Flere kommer fram ved å søke på Bodin: Lillegjærdet (14 personer).

 

Tverlandsveien (lenge kalt Nyveien) var ferdig til Godøynes i 1907. Året etter var det veiarbeid på strekningen Godøynes-Øyjord. I 1912 var Tverlandsveien ferdig til Skålbones. Den gamle brua over Godøystraumen var merket med årstallet 1932 (bygget om høsten, 90 meter lang og 3 meter bred). Den var ikke beregnet på møtende biler. Så skjedde det en gang at to biler passerte hverandre på brua. Begge bilene stoppet, og sjåførene gikk ut for i diskutere hvilket mirakel som hadde skjedd: enten måtte brua ha utvida seg, eller bilene blitt smalere, idet de passerte hverandre.

 

Elektrisk strøm fra Heggmoen kraftverk 1924.

 

Krigsårene 1940-45: Tyskerne okkuperte skolehuset, og tok inn også i andre hus. De hadde et utkikkstårn på Sjyhågen, og la ut piggtråd i dalsøkk ned mot havet, særlig i Skålbonesodden (Storsandvika). Etter kapitulasjonen overtok engelske soldater i en kort periode. En sjøkaptein fra Godøynes, Arne Karlsen (1911–1998), var i fangenskap i Japan 1943-45, etter at båten MT Alcides var blitt torpedert i Det indiske hav 23. juli 1943 på vei fra Iran til Australia.

 

Et nytt skolehus («småskolen») ble bygget i 1946.

 

Folkeskolen var tre-delt. "Småskolen" omfattet 1.-3. årstrinn, "mellomskolen" omfattet 4. og 5. årstrinn, og "storskolen" 6. og 7. årstrinn. Mellomskolen og storskolen gikk annenhver dag i det gamle skolehuset.

 

En samvirkelagsfilial ble åpnet i et hus på Volden i 1947, bestyrer var Magne Jeremiassen fra Løding. Den gamle butikken til Essaias ble da nedlagt.

 

Kong Haakon VII, med familie og flere, passerte Godøynes på reise til og fra Saltstraumen den 1. august 1950.

 

Et antall nye hus ble bygget omkring 1950. I 1950 ble det laget et vannverk i Åsenden (støpt i 1953).

 

Et ganske stort forsamlingshus ble bygget ved Fjellsetbakken (ca.) 1950 og ble brukt for mange formål. Scenemalerier laget av Bernhard og Kurt Johansen fra Løding (i 1954?).

 

Siste år med klippfisktørking var 1952.

 

Sommeren 1952 ble det i flere dager arrangert religiøse møter i et stort telt på skoleplassen. Presbyteriemøte. En av talerne var Peter Ravnå (1882–1967).

 

Nordre Godøynes fikk vannverk i 1953. En 4H-klubb ble startet i 1953, med 11 medlemmer.

Foto: Coop-nordland

Ny samvirkelagsfilial ble åpnet i et nytt bygg i 1953. Denne filialen hadde, slik som den forrige, post i butikk. En variert revy ble vist på forsamlingshuset i Fjellsetbakken nyttårsaften 1954, og repetert noen uker senere.

 

Frakteskuta «Anna Alida» forliste på Finnmarkskysten onsdag 30. mars 1955. Alle fem ombord omkom; en fra Vikan og fire fra Godøynes. Fire av de fem var i slekt med hverandre. To av de omkomne ble funnet. Etter ulykka ble det holdt et minnemøte på Frikirkens bedehus på Godøynes.

 

Bygdekino i forsamlingshuset i Fjellsetbakken 1957. Søndager; barnefilm kl. 18, voksenfilm kl. 20.

 

Elektrisk strøm fra Balmi Kraftlag (Fauske kommune) i 1958 gjorde slutt på strømutkoplinger. Telefonkabelen ble lagt i grøft i 1961.

 

Det gamle skolehuset («storskolen») var i bruk for siste gang i skoleåret 1962–1963. Det nye skolehuset («småskolen») var i bruk ett år til (1963–1964), samt brukt skoleåret 1968–1969 for en tredjeklasse. De to husene ble etter hvert henholdsvis museum og grendehus.

 

Kommunetilhørigheten skifta fra Bodin til Bodø kommune i 1968.

 

Forsamlingshuset ved Fjellsetbakken brant ned i 1976, og det ble ikke gjenoppbygget.

Veien mellom Godøynes og Ilstad ble noe forkortet ved et skjæring i Gamman, slik at trafikkantene ikke lenger passerte "Kjærlighetskroken" nederst i Gamman. Hensikten med denne skjæringa var å skaffe stein til fyllinga under veien ved brua over Saltstraumen som sto ferdig i 1978. Saltstraumen bru ble offisielt åpnet i 1979, sammen med brua over Sundstraumen. Før dette var man avhengig av båttransport fra Ripnes til Tuv og Straumøya.

 

Det ble bygget 7 eneboliger i Sjøhaugen (Sjyhågen) i begynnelsen av 1980-årene. Bygging av 7 eneboliger i Storgjerdåsen kom i gang i 1986.

 

Vannforsyning fra Vatnvatnet 1988.

 

Samvirkelagsfilialen ble lagt ned i 1989, deretter var det storkiosk i bygningen til 1991.

 

Etter at Tverlandet Bo- og Servicesenter (Løding) åpna i 1993 har enkelte eldre voksne fra Gaunes flytta dit, i leilighet eller på hybel. Straumbo Eldresenter ved Saltstraumen har også vært et alternativ for formålet, eventuelt bruk av deres hjemmetjenester. I perioden 1907-1971 bodde enkelte eldre fra Godøynes på adelsgodset Skagen gaard på Straumøya (Seivåg), som kommunen da drev som fattiggård/gamlehjem.

 

Flere personer fra Godøynes har fått Kongens fortjenstmedalje, blant andre Ole og Kåre Ravnå, kjent som Brødrene Ravnå, i 1999.

 

Den nye kystriksveien (riksvei 17) langs østsida av Tverlandshalvøya (med avkjørsel til Gaunes fra Gongstøkleiva) i 2009 førte til sterk reduksjon i trafikk og trafikkstøy fra den gamle kystriksveien.

 

Dialekten på Godøynes er Saltendialekt, mer eller mindre påvirka av Bodødialekt.

 

Gamle Bodø Epost: post@gamlebodo.com arne engmo